Taburetten
(krakken)
Da
vi startet med denne oppgaven hadde jeg aldri trodd at vi skulle
klare å lage å flotte krakker. Jeg klarte ikke å se for meg
hvordan vi skulle arbeide eller hvordan produktet kom til å se ut
til slutt. Det å kunne se på eksempler som lærerne selv hadde
laget var til stor hjelp.
Vi startet med å gå ut i skogen og
hugge ned noen trær. Dette var hardt fysisk arbeid med mange
tilskuere. Vi lærte også de riktige metodene man trenger for å
felle et tre. Sammen sagde vi ned noen trær før vi sagde trærne i
mindre stykker. Vi gikk sammen to og to når vi skulle dele treet i 8
like store stykker. Det var hardt arbeid og det tok mye mer tid enn
jeg hadde forventet. Etter at treet var blitt delt i biter fikk vi
bruke noen høvlebenker til å lage den i rett størrelse. Til tross
for at det kun var 4 benker på så mange personer gikk det hele
overaskende greit. Det ble lange skoledager da det var lettere å få
ting gjort når klasserommet ikke var fylt av medstudenter. Hele
prosessen med å lage taburetten var veldig sosial. Vi snakket hele
tiden med hverandre og fikk tips, triks og komplimenter. Det var
hyggelig å være flere om å ikke ha erfaringer på dette området.
Det
at vi fikk lov til å være med på å lage repet (tauet) har også
vært svært lærerikt. Jeg ante ikke at det kunne ta så lang tid å
lage rep. Jeg føler vi har lært mye og det var artig å se maskinen
man brukte til å lage rep med. Den var hjemmelaget, men vledig
flott! Jeg tror også det at vi har tatt del av alle prosesser i
dette produktet har vært veldig interessant.
Det
å være med på hele prosessen ved å lage et produkt var veldig
spennende. Selv om man har fått råd og hjelp underveis er det
hovedsaklig jeg som har laget dette produktet og det gir en stor
følelse av mestring. Dette er en følelse som ville være super å
gi videre til elever.
Jeg
er overrasket over hvor stor forskjell det er på de forskjellige
taburettene. Noen er store, noen er små. Noen har også gått inn
100% for at den skal se naturlig ut, mens andre har gjort sitt
ytterste for at den skal se ut som om den er «masseprodusert». Jeg
synes resultatet er noen flotte taburetter!
Det
første som faller meg inn med tanke på å overføre disse
erfaringene til barneskolen er følelsen av å være med på alle
ledene i en produksjon. Selv om vi ikke har designet dem selv, funnet
ut arbeidsmetoder, etc. er ingen av taburettene like og vi har laget
alt selv. Det for elevene å være med på prosessen fra et tre i
skogen til en ferdig krakk tror jeg er veldig spennende, det synes
jeg ihvertfall selv. Det er jo ingen sikkerhet at man har muligheten
til å gå ut i skogen bak skolen å hugge ned trær, men å gå fra
a til å er veldig interessant. Kanskje kan man heller se en film om
hvordan trær blir felt og laget om til planker, e.l. Det er ikke å
anbefaler å lage tau med elevene, sa dette var både vanskelig og
tidkrevende, men å la elevene flette et sete selv er vrient nok i
seg selv.
Sweater
sweets
Da
vi startet prosessen med å planlegge våre sweater sweets kom vi
først opp med ideen til filmen, og laget dyrene ut i fra den. Vi ble
alle enige om at vi ville lage dyr som hadde to ansikt, et hvor det
smilte og et hvor det var surt. Da ikke alle ville lage det, ble vi
enig om at man da måtte lage et ansikt som var verken glad eller
surt. Siden jeg lagde en ugle med neb, hadde mitt dyr bare et ansikt
og siden det er vanskelig å lage en ugle som smiler ble den laget
med et «likegyldig» uttrykk.
Prosessen
med å lage dyrene tok ikke så lang tid. Vi tegnet noen forslag og
da vi hadde bestemt oss for hvilke figurer vi ville lage fant vi frem
brukt stoff og klippet ut figurene. Syingen var heller ikke så
vanskelig, til tross for at symaskinen min «spiste» litt av uglen
min. Vi fylte dem opp med «bamsebomull» og sydde på øyne, etc. Da
ikke alle var ferdig på samme tid startet noen av oss med å lage en
plan for filmen vår. Vi skulle filme/ta bilder i neste time og alle
fikk en tidsfrist hvor de måtte være ferdig.
Dette
er absolutt en oppgave som kunne blitt brukt i skolen. Den involverer
både kunst & håndverk, samt IT/media. Det kan nok være lurt å
starte med en enkel syoppgave i starten, som f.eks. oppgaven vi fikk
om å lage en ertepose, og deretter gå videre til et større
prosjekt. Det å la elevene få stor valgfrihet når det kommer til
det å tegne sine egne dyr er veldig viktig, og det var også noe vi
diskuterte innad i gruppen vår. Å la elevene lage en
film/tegneserie, e.l. av dyrene deres er en god idé med tanke på å
få til et flerfaglig samarbeid. Man kan også på denne måten få
mer tid til prosjektet.